Vi minnes.

 

 

24.07.2005

Så har vi kommet dit hen - hvor man umulig kan unngå å komme.
Den dagen man må ta den tunge avgjørelsen.
For oss var Znooka den første til å forlate denne verden.
Og i mitt stille sinn vet jeg - hun blir ikke den siste.
Selv om disse dagene er tunge, så er de gode dagene med hundene
heldigvis mange, mange fler.
Jeg har valgt å kun bytte side for de vi ikke har lenger.
Derfor skal skal hun ha plassen sin - som før.
***********************************************************

26.02.2008

Så var vi der igjen. Denne gangen reiste vi til veterinæren med Reo.
Han har ikke vært i form siden diareen han fikk på Åstabru i fjor.
Vi har hatt han til veterinær for å sjekke blodprøver, tenner og helse forøvrig, men fant ikke noe spesiellt. Han orket ikke henge med, og ble fort sliten og dehydrert.
Samtidig ble han mer stresset og usikker. Derfor ble valget slik det ble.
Vi kommer til å savne han veldig, siden han var en skikkelig kosegutt.
***********************************************************