Februar 2008

Takk for alle de gode turene, Reo
Du var en ærlig sjel!

Dette bildet er fra Reo`s siste tur i spannet.
Vintersamlingen på Femund 2008

Reo

- forkortelse av Reodor.
Kanskje den største skrikebøtta i verdenshistorien(?)

Etter vi har kommet avgårde - MÅ Reo skrike noen meter til.
Han elsker å være med i saccovogna, og er forøvrig en liten kranglebøtte.
For ikke å snakke om matvrak. Det er helt utrolig hvor god hørsel han har, når det gjelder å høre vi driver med maten. Enda om vi selv omtrent ikke hører vi tar i matskålene, så begynner bæljinga til Reo. Han har hørt!!
Han er forøvrig også en riktig kjælegris, på lik linje med resten av gjengen som nå i alt teller åtte hunder.
En hardhaus er han, og selv om jeg en dag kjørte over det ene bakbenet hans - stakkar - så løp han videre som om ingenting hadde skjedd. Skaden begrenset seg til et blødende skrubbsår - heldigvis!
Han er velsignet med en skikkelig pels, og har for tiden noen gram for mye å bære på. Litt mer trening - noe mindre mat må nok til nå.
Blir fort varm, men er den av gutta som er mest fremadrettet pr. 2005.

22.05.2005

Etter den andre vinteren i selen, begynner vi å få en liten pekepinn
på hvordan gutta kan bli.
Reo er og blir ei skrikebøtte og masekråke, men du verden for en innsats
han gjør i selen.
Den gutten sparer ikke på kruttet!
Målet skal nåes.....og det på kortest mulig tid.

14.02.2008 Om Reo

+ jobber intenst - spannhund - alltid blid - spiser og drikker alt han får.

- skrikebøtte - klarer ikke porsjonere kreftene. Går fort tom og blir dehydrert.

Okt 2005

juni 2005

Det har tatt tid å få lagt inn flere bilder av gutta, og Reo er jammen
ikke lett å fotografere. Mange bilder - av hode eller hale:)
Her er ihvertfall noen av hele han:

Han har roet seg veldig, og er en fin hund som lett
omgåes andre hunder. Spesiellt unge hanner.

Reo er en spedere utgave enn sine to brødre.

Reo til venstre - Nasse til høyre.

Nasse henger med rumpa over kanten, han. Han strevde fælt en stund, ja:)

Søster og jeg i lek.